Regjeringen har besluttet at Norge skal rapportere etter en referansebane som legger til grunn et hogstnivå som er høyere enn dagens nivå. NIBIO og Miljødirektoratet har levert ulike forslag til referansebaner for forvaltet skog.
Skog og annen arealbruk vil være en del av klimaavtalen mellom Norge og EU. Avtalen gjelder kutt i utslipp innen 2030. Endringer i opptaket av CO2 i skogen vil etter EU sitt regelverk måles i forhold til en referansebane for perioden 2021-2030.
-Regjeringens valg av referansebane vil ikke medføre begrensninger av hogsten i Norge utfra historiske avvirkningsnivåer. Dette er klart etter at Regjeringen har fastsatt hvordan referansenivået for hogst av skog skal rapporteres til EU. For skognæringa gir dette trygghet for en framtidig bærekraftig skogaktivitet, sier Elin Agdestein, Stortingsrepresentant for Høyre i Nord-Trøndelag.
Regjeringen har valgt en referansebane for skog hvor hogsten kan økes med ca 2,7 millioner kubikkmeter årlig fra dagens nivå. Det betyr at Norge kan hogge opp til 14,5 mill. m3 i året før det blir bokført et utslipp fra forvaltet skog. I 2017 ble det til sammenligning hogd om lag 11,8 millioner kubikkmeter inkludert ved innenfor denne arealkategorien. I tillegg er det utviklet en fleksibiltetsmekanisme under EU regelverket for forvaltet skog, som under gitte vilkår kompenserer for utslipp som følge av avvik fra referansebanen. Kompensasjonsmekanismen innebærer at Norge kan øke hogsten ytterlige fra 14,5 til om lag 16,5 millioner m3 uten at det blir bokført utslipp fra forvaltet skog. Dette forutsetter at vilkår for kompensasjonsordningen er innfridd i Norge og EU som helhet. Den valgte referansen gir rom for å øke hogsten i tråd med anbefalingene fra Nibio og Miljødirektoratet og har mye til felles med den måten Finland rapporterer på.
– Utnyttelse av skogen er det mest fornuftige klimatiltaket vi kan gjøre for å binde utslipp av CO2. Hogst og planting er bærekraftig. Regjeringens beslutning er akseptabel for skognæringa og gode nyheter for utslippsregnskapet til Norge. Dette handler om arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene, sier Gisle Tronstad, adm.dir. i InnTre.
Diskusjonen har dreid seg om en skal ha et kortsiktig eller langsiktig perspektiv på skog. På kort sikt vil økt hogst bidra med utslipp, men når ny skog vokser opp, vil karbonet på lenger sikt gjenvinnes i ny skog. Foryngelse av skogen kan bidra til økt langsiktig opptak av CO2 i tråd med Parisavtalens intensjoner. Klimaproblemet er skapt av fossile utslipp og avskoging. Bærekraftig skogforvaltning er ifølge FNs klimapanel et av viktigste klimatiltakene i skog, og da må vi ikke binde oss til regneregler som hemmer bærekraftig utnyttelse av våre skogressurser.
Et regelverk som begrenser et bærekraftig avvirkningsnivå ville ha vært kortsiktig tenking. Det beste for klimaet er et aktivt, bærekraftig skogbruk som utnytter skogens fornybare egenskaper og som dermed øker det langsiktige CO2-opptaket i skog i tråd med Parisavtalens intensjoner. Dette innebærer å hogge hogstmoden skog og erstatte den med ung veksterlig skog. Norge har hatt Landsskogtakseringen i 100 år og et omfattende system for registrering av skogtilstanden. Norge har dermed god oversikt over skogen.